“Lamslått” – et dikt

(a poem)

Hjernebølger av kramper rister tak i kroppen din.
Borte.
Et øyeblikks fred.

Du ser meg når du slår øynene opp, under tunge
øyelokk er glemselen.
Så ser du meg.
Jeg ser deg.

Gjennom hud kjenner jeg den bankende redsel for
dødens endelighet.

Men mest av alt din skrekk,
for å miste din frihet til
å velge bort livet.

Lamslått.

(Sonja Gundersen Durand, copyright)

Livet er skjørt, og daglig blir vi minnet på dette. Noen ganger mer enn andre, og jeg blir minnet på noen sterke møter jeg har hatt med andre som har vært i slutten av livet eller i en krise. En jobb en aldri en jobb når man møter mennesker. De rører ved meg. Legger igjen spor av seg selv i mine følelser….

Life is delicate, and I am daily reminded of this. Sometimes more than others, and I reminisce over some powerful encounters with others who have been in a crisis or at the end of life. A job is never just a job when there are meetings between two people. They touch me. Leave traces of themselves in my emotions….

2 comments

    • Takk, Veronica. Jeg elsker dikt selv, det er en måte for meg å få ut følelser på. Jeg var heldig å få gitt ut en liten diktsamling for noen år siden, “Erfaringer i bart hjerte”. Kunne tenkt meg å gi ut noe mer, men det er ikke noe å tjene på det for forlagene (dikt, selv e som er kjent, selger lite) så nåløyet er ikke så stort. Men ikke gi opp, hvis det er det du har lyst til!!

Please share your comments, views, opinions!:-)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s